Running away

When my millions show up

Ok, don’t have them just yet, but when I do, when millions of  $€£ and kroner come pooring into my accounts, I know exactly what to do. 

Sometimes it is a bit hard to obtain a very positive and loving attitude, not often, but every once in a while I could use a safe room, a room with beautiful objects, books and music, somewhere to hide from critical and demanding family members, a safe spot where nothing could bring me down it will be a totally «nagging»-free space, where I can just be left alone to work in an absolutely positive and friendly environment 💖 

Harmony can’t be bought, but money can absolutely help give an easy acces to the means needed to make it possible. 

Helt blottet

-Joda, det er meg…føler meg litt naken der jeg står og skal bekrefte at jeg er den såkalt «synske» personen som hun har funnet på nettet. Dette forklarer jeg til min kjære som synes det er rart at jeg føler meg blottet når det er jeg som ser så mye om de som kontakter meg. 

La meg si det slik, å være klarsynt gjør at jeg ser mer enn de fleste, men ikke alt og jeg aner ikke hva som står om meg der ute på det store og ubegrensede Internett, som alle, ja absolutt ALLE har tilgang til. 

Uansett, så er det veldig fint og gir en god følelse, at så mange som tar kontakt og føler at de har godt utbytte av samtalene. Når noen mener de har fått mer igjen enn tiden de betalte for, da har jeg gjort jobben min riktig. Da har jeg levert. Så selv om noen synes at jeg burde jobbe gratis eller at det er for dyrt med 600,- pr. avtale, så er det heldigvis svært langt mellom kommentarene og den type kunder. 

Legger ved en YouTube video som kan være fin å få med seg, for nå som jeg har holdt endel kurs i klarsyn, så er det nesten som om mange tviler på egne prestasjoner, finner det vanskelig å tro at de kan få det til, kanskje vanskelig for å se verdien nettopp fordi de ikke tror på det de ser. Her ser du hva vitenskapen sier om det tredje øyet, pineal kjertelen: Det tredje øyet

Payment not allowed

Today, currently in Alcudia, Mallorca, planning a fun and educational workshop for all my online-course participants. So this morning I went to a store next to our hotel, all we needed was fresh water to enjoy our breakfast, but when I got to the cashier, she wouldn’t take my Norwegian Visa and I didn’t have any Euros left, so we went on our way out the door when a man, an English gentleman called is back. Right then and there, a complete stranger whom we never seen before, bought this water for us. Well, you might think that I was amazed, an act of kindness from a stranger, thank you stranger, you put a smile on our faces today and new hopes for the future, there’s still people out there that gives without any motives. Thank you 🌞🦋🌟

Toppen av frekkhet

Kan man velge å være lykkelig?

Ja, selvfølgelig kan man velge å være lykkelig. Fikk nylig en kommentar, som jeg har hørt så mange ganger før, -man kan ikke kjøpe lykke. Nei, men det er lettere å nyte hvert lykkelig øyeblikk om man ikke har økonomiske bekymringer. Det er det samme om man er ulykkelig, da er det lettere å holde fokuset på å finne en løsning på ulykken enn om man må bekymre seg for hver krone som kommer og går. 

Det er litt, ja bare bittelitt, sårende når jeg får høre at jeg er for opptatt av materielle ting og at slik som meg burde gi avkall på materielle goder. Hva i all verden skal det bety da? Siste frekkas var ei som bestilte time til reading, men når hun fikk beskjed om å betale på forhånd, da ville hun ikke ha timen allikevel. Det var ikke bare det at hun syntes at det var for dyrt, neida, hun syntes ikke at slike som meg burde få betalt i det hele tatt. Med det mente denne kvinnen at alle synske skulle jobbe gratis, for henne, for alle som trengte råd i det hele tatt. 

De aller fleste og i hvert fall alle mine kunder, er heldigvis av en annen oppfatning og jeg har opplevd og opplever stadig å treffe mennesker som er rause på alle måter. De fleste forstår veldig godt at den tiden jeg bruker, faktisk, er arbeidstiden min. 

Når det er sagt, så tenker jeg at denne kvinnen er ei som, kanskje mer enn mange, trenger et råd, velg lykken, men for å oppnå lykke, så må man også ønske lykke for andre. 

Dette ble et litt vel personlig innlegg, men det kan umulig være slik at man skal få gode råd om veien til et godt liv hvis man ønsker og tror at man skal få rådet fra noen som er så selvoppofrende og selvutslettende at de ikke greier å ivareta egne interesser. 

«When life serve you lemons, make lemonade»

😳

Hjemsøkt blogg

Så sitter jeg, for sekunder siden, og skriver et innlegg til dere, men helt utav det blå, begynner skjermen å hoppe og det uferdige innlegget blir publisert…det var et greit innlegg, men ville vært mye bedre om det ble ferdig. Så mulig at bloggen er hjemsøkt av en tidligere blogger kanskje? 

Det rare er jo at etter slike pussige hendelser, pleier det å være etterfulgt av at noen ringer for å fortelle at de er utsatt for disse eller liknende, mystiske hendelser. 

I mellomtiden får jeg bare prøve å smøre meg med tålmodighet og se om det kommer flere hint. Innlegget jeg skulle skrive var om Vita Biosa og det bør alle ta seg noen kurer med, årlig, 3 mnd på og 2 av, burde være bra for de fleste. 

Legger ved noen bilder fra late sommerdager i vågen i Stavanger 💖💖💖💖💖

Mannlige bestemødre, bananer og magiske legevakt

Saga Aurora var tålmodig lenge på legevakten i kveld, hun hadde tryllet med tryllestaven (en spisepinne/chopstick) og hadde prinsessekjolen på. Tryllestaven fant veien inn i øret og vips, tryll og magisk taxiregning, så var vi på legevakten. Det er fullt av folk inne på venterommet som plutselig ikke er stort nok og et stykke bortenfor oss sitter en aldrende kar med to (mye) yngre Thai-damer. Han gomler i seg på ritz-kjeks, bananer og diverse. Saga har allerede begynt å kjede seg, hun har ramset opp farger på engelsk, norsk og spansk, sunget sanger, prøvd å tvinge meg til å delta, hun har krøpet rundt, hoppet, sittet i alle tenkelige stillinger, løpt i ring rundt bordet, dultet borti syke voksne og underholdt med å dra ut spennende innhold fra mammas veske. Det var ikke fritt for at jeg skiftet farge noen ganger og da var det godt å hente vann att og fram. Plutselig, etter endel diagnoser med blodige historier for alle med-ventende, blir hun observant på den gamle karen med sin unge kone og hun utbryter høyt, «se mamma, den gamle bestemoren spiser kjeks» litt flau prøver jeg å endre fokuset over på noe annet, men Saga fortsetter, «nå spiser han der bestemoren banan, mamma, se på ham, mamma!» Hun gjentar det hele og jeg kan ikke skjule mitt spreng-røde ansikt noen plass. Må få gjenta at venterommet er fullt. Veldig flau, kaster jeg et raskt blikk over rommet, det sitter endel og ler, men et par ler så de er like røde i ansiktet som meg, hva skal man gjøre da, på legevakten, man kan jo ikke bare løpe ut og risikere at man går glipp av at man blir ropt opp, selv ikke når en aldrende bestemor-mann eter bananer og alt mulig. 

Ha en god natt alle sammen.  

Stavanger