De glemte ordene, en historie

Mange ord hadde hørt at det var fest ved nyåpningen av B.Elin-bloggen, de var alle rene og pene, helt anstendige ord.
Nå skulle de få vise seg fram i all sin prakt, de var som edelstener i dronningens diadem. Det var duket til gallamiddag og ordene var lovet, alle sammen, ideel plass og grenseløst med sider å forlyste seg på. Det var blant sosieten både verb, adverb, substantiv og mange andre i fiffen som virkelig hadde pusset på klangen før de stillte seg i kø.
B.Elin hadde lovet å ordne med gode sitteplasser og et stort venterom i hodet sitt, med kø-ordning såklart, men så skjedde det som kunne blitt fatalt for ordene.
Det hadde begynt med feber og snufsing, men festen ble utlyst like stort på tross av dette. Da ordene var blitt organisert rundt sine respektive gruppe-bord, fått kø-plass og blitt litt kjent med hverandre, hørte de alle en voldsom snuestorm og en alarmerende dur fra nese-trubaduren.
Dørene til lokalet var blitt imidlertid stengt, slik at ingen av ordene skulle gå tapt i den store snørr-stormen. Problemet var bare at så lenge kanalene var overfylte med gørr og slusene ikke kunne åpnes, ble de glemt på venteværelse i påvente av at ryddearbeidet ble unnagjort.

Så konklusjonen er at ordene vil komme til rette når B.Elin får nesen ut av tørkerullen og hodet på plass.

Takk for tålmodigheten.