Nøkkelen, helt naken

På bordet mitt ligger en nøkkel, den har jeg tatt godt vare på. I huset mitt er det mange rom, alle dørene står åpne, det er helt tomt der nå. 

Solen varmer så vidt mitt kinn, høstvinden river i klærne som om den vil til huden, helt inn. 

Bladene fra trærne, gule, rød, tørre og sprø, trærne er nesten nakne, bare barken som verner, som et tykt lag skinn. 

Fuglene flykter til varmen og i perfekt formasjon flakser de avsted. 

Sittende på benken, nøkkelen på bordet, skal jeg dra eller gå i huset inn?

Uten å tenke tar jeg den og ser den ligge trygt i hånden, nøkkelen som ikke passer inn. 

Hagen er fullt av løv over gresset, jeg vender rygget til. 

Steg for steg, uten å ta farvel, alt jeg tar med er nøkkelen til fremtiden min